Litt humor først...
Over her er det bilde av doen(e) fra barndomshjemmet til min mormor.
Det bodde mange på gården den tiden og plassen var sårt trengt.
Denne doen tok 7 rumper, på rekke og rad...
Privatliv? Ikke slik vi kjenner den i dag, nei:)
Vi var på slektstreff her, på Helgedal i Våler, august i år.
Som jeg likte gården! Stor og flott. Og tanken på at mormor er født og oppvokst
her, fasinerer meg stort. Tanken på at mormor har løpt og lekt (litt var det vel...?) her som barn og jobbet hardt som ungdom før hun traff bestefar og giftet seg med han....Flotte mannen! Blir litt trist og vemodig, samtidig stolt. Vanskelig og forklare med de rette ordene.
Her er den gamle smia, den har stått urørt i mange år. Det skjedde en ulykke, min mormors
bror døde av et fall fra gulvet over og ned i første etg.nede i smia, atten år gammel.
Siden ble den ikke brukt så mye.
Da vi var der, ville jeg gjerne høre historier og jeg ville vite litt om gården.
Heldigvis fikk vi en rundtur alle sammen, og saker og ting ble fortalt.
Merket meg at mange uhyggelige ting har skjedd, mange ulykker opp gjennom.
Det var ikke sikkerhet som var prioritert på gamle gårdsbruk, men å få jobben gjort for å få mat på bordet.
Sprekker som viser gammel årgang...
Fotos inne fra smia... urørt historie...
Under her er kjellerdøren inn til bakerovnen...Den var stor!
Mormor har i den senere tid (før hun døde) fortalt at hun bakte 30 ( ! ) brød
hver dag ( ! ) for å brødfø hele familien på 14 og tjenestefolkene.
Litt av et liv. Hun fortalte om en streng familiefar, hardt arbeid og lite lek.
Det var slik det var. Hun var veldig takknemlig overfor de tingene vi har i dag, tv, radio og mat i butikken.
Hvor mange ganger har mormor låst opp denne døra, tro... ? :)
Jeg savner mine besteforeldre og angrer veldig på at jeg ikke snakket mer med de, om tiden
på gårdene der de kom fra osv... Husker at jeg spurte litt innimellom, og de fortalte jo
mer enn gjerne! Husk det, spør og grav før det er for sent...
Litt historie fra meg til deg i kveld.
Klem Janne
